Prosjektet denne gangen gikk ut på at vi skulle skrive en "treatment" for en kortfilm. En treatment kan kort forklares ved at det er det du leverer/ leser/ sier når du skal selge historien din til et selskap. Altså, ingen kameravinkler etc., bare den grunnleggende hisorien fra start til slutt.
Jeg visste ikke helt hva min skulle handle om, men siden det skulle være en treatment for en oppdiktet kortfilm, så tenkte jeg at jeg kunne spe på litt. Jeg visste at jeg ville ha en litt overnaturlig historie, personer med superkrefter etc. Jeg så veldig mye på filmer som "The Incredibles", og "The Iron Giant". Utrolig mange fete scener i de to filmene, med masse spesialeffekter! Her er noe av de scenene som inspirerte meg:
Når filmer gir deg frysninger, da vet du at de har gjort noe riktig.
Etter et par dager med enda mer youtubing og nettlesing, kom jeg på den historien jeg skulle gå for. Den handler om en vanlig person, ved navn David Jones (som er lett inspirert av hovedpersonen i The Incredibles). Han jobber på et kontor, men trives ikke. En dag oppdager han noe litt uten om det vanlige:
 
 
                                                          An unlikely Hero

Det er en vanlig dag på kontoret, og DAVID JONES, 47, gjør seg klar til å dra hjem for dagen. David har jobbet på et slikt kontor de siste 10 årene, der alle sitter i hver sin bås uten å si et ord til hverandre. Hver gang han drar hjem fra jobb, gruer han seg til neste dag. Det eneste som holder han gående er hans kone og to barn som venter på han hjemme. Det han mangler før han kan dra hjem er å kopiere et siste dokument. I løpet av en vanlig dag gjør han dette mange ganger, om og om igjen. Men denne gangen var det noe som var annerledes. David ser EN DØR som garantert ikke har vært der før. Ettersom han egentlig ikke har noe med dette å gjøre, så nøler han litt, men bestemmer seg for å se hva som er der inne. På andre siden av døren finner han et stort, tomt rom som ikke har noen andre utganger enn akkurat denne. Han tar noen korte steg inn, og plutselig smeller døren igjen bak han.
Rommet er HELT MØRKT, og han kan ikke en gang se sin egen hånd rett foran ansiktet sitt. Etter en stund ser han et lys som kommer mot han, langt unna. Lyset blir etter hvert så sterkt at han blir totalt blendet. Når det gir seg og han kan se seg rundt igjen står han plutselig i midten av en gate. Det er folk overalt; noen skriker og peker, mens andre løper for livet. Han titter ned på seg selv og innser at han har på seg en drakt. Han forstår ikke hva som foregår, men før han rekker å gjøre noe som helst hører han noe som brøler så kraftig at vinduene rundt han knuser. Like etter dukker en skikkelse opp blant de høye skyskraperne; det er en gedigen METALLKJEMPE!
Han vet ikke helt hva han skal gjøre, men begynner å løpe i motsatt retning. Han løper et par hundre meter, men så, helt plutselig, flyr han av gårde i en enorm fart og rett gjennom veggen til bygningen foran han. Overraskende nok står han der, uskadd. Litt forvirret, men uskadd. Etter dette skjønner David hvorfor han har på seg denne drakten; han er EN SUPERHELT! Han bestemmer seg for å prøve og bekjempe metallmannen som ødelegger byen. Han kommer frem til at med sin fart og styrke er den beste taktikken å bare løpe rett inn i foten på beistet og håpe det gjør nok skade. Han prøver dette flere ganger til ingen nytte, og prøver også å hoppe inn i andre deler av kroppen.
Til nå så har ikke kjempen brydd seg om den lille mannen som prøver å få has på han, men forstår at dersom David finner SVAKHETEN hans så kan det være over.
(Svakheten er forøvrig et punkt på ryggen. Det er en sprekk der to metallplater møtes, stor nok for et menneske å komme seg inn i. Hvis David kommer seg inn der kan han ødelegge kjempen fra innsiden).
Etter å ha sirklet fienden mange ganger ser han denne “sprekken” og prøver å hoppe fra en bygning like ved for å nå opp. Kjempen er ett steg foran og klarer akkurat å vri seg rundt så David flyr inn i brystet hans i stedet. I fritt fall, på vei på mot bakken, kan David se skyggen av noe stort som beveger seg mot han; det er en giganthånd. Han kan ikke gjøre annet enn å stramme alle muskler i kroppen og forberede seg på slaget. Han kniper igjen øynene i det hånden TREFFER HAN med en enorm styrke.
Han kjenner kroppen sin fly bakover og treffer gulvet på kontoret, hardt. Han ser seg forbauset rundt, og ser de andre ansattes øyne stirre tilbake på han, undrende. I sin ville drøm hadde han klart å slå ned alle skilleveggene rundt seg som tidligere hadde holdt alle adskilt. Nå, når alle veggene hadde blitt revet ned, begynte folk å gå rundt. De pratet til og med, med hverandre! Det viser seg at de fleste har veldig mye til felles siden de jo har samme jobb. David, som nå har klart å komme seg opp fra gulvet, begynner sakte men sikkert å snakke med de andre han og. Etter en stund får han en god følelse inni seg; det har gått opp for ham at arbeidsdagen på kontoret kommer til å forandre seg, for alltid.


Jeg er fornøyd med treatmenten jeg fikk til, til slutt. Den har en begynnelse, en hoveddel, og en slutt. Karakteren i historien har også en utvikling: han starter som en kontorrotte, som gjør det samme hver eneste dag. Til å bli personen som endrer på hele arbeidsplassen der han jobber.
Jeg syns The Incredibles har mye av de samme historieelementene som historien min.
Begge begynner med en karakter som er deprimert over hvordan livet er akkurat nå. Begge opplever noe, som får ting til å skje med personen. Han må ut på eventyr etc. Og begge ender opp der de vil være til slutt.
 





Leave a Reply.